Mirena

Forsiktighetsregler

Etter konsultasjon med spesialist bør innlegget brukes med forsiktighet, eller fjerning av innlegget bør vurderes, hvis følgende tilstander foreligger eller oppstår: Migrene, fokal migrene med asymmetrisk synstap eller andre symptomer på forbigående cerebral iskemi, svært alvorlig hodepine, gulsott, markert økt blodtrykk, alvorlig hjerte-karsykdom (f.eks. slag, myokardinfarkt), akutt venøs tromboembolisme. Brukes med forsiktighet ved medfødt hjertesykdom eller hjerteklaffsykdom med risiko for infeksiøs endokarditt. Symptomer på endometriepolypper eller kreft kan maskeres av uregelmessige blødninger, og diagnostiske tiltak må da overveies. Preparatet er ikke førstevalg hos postmenopausale kvinner med uttalt uterusatrofi. Diabetes: Kan påvirke glukosetoleransen, og blodsukkernivået bør overvåkes hos diabetikere. Vanligvis ikke behov for å endre behandlingsregime. Undersøkelse​/​konsultasjon: Før innsetting skal kvinnen informeres om effekt og risiko, inkl. tegn og symptomer, samt bivirkninger, og det skal foretas en fysisk undersøkelse, inkl. gynekologisk og brystundersøkelse. Cervikalutstryk skal utføres etter behov. Ved substitusjonsbehandling med østrogen skal sikkerhetsinformasjonen for østrogenet også følges, og kontraindikasjoner og forsiktighetsregler bør overvåkes spesielt. Ved substitusjonsbehandling med østrogen bør fullstendig anamnese, inkl. grundig familieanamnese, foretas. Jevnlig legekontroll anbefales, og fordeler og ulemper bør nøye monitoreres over tid. Kvinner bør informeres om hvilke forandringer i brystene som skal rapporteres. Undersøkelser, inkl. mammografi, bør utføres iht. gjeldende screeningpraksis og tilpasses individuelt. Graviditet og seksuelt overførbare sykdommer må utelukkes og behandling av underlivsinfeksjoner må være avsluttet. Livmorens plassering og livmorhulens størrelse skal fastslås. Riktig plassering i fundus er viktig for jevn progestogenfordeling i endometriet, forhindring av utstøting og for maks. effekt. Instruksjonene for innsetting bør følges nøye. Innsettingsteknikken er forskjellig fra andre innlegg, og det bør legges spesielt vekt på opplæring. Innsetting og fjerning kan medføre noe smerte og blødning. Besvimelse som følge av en vasovagal reaksjon (svimmelhet og synkope) eller krampeanfall hos kvinner med epilepsi, kan oppstå. Ny legekontroll bør foretas 4-12 uker etter innsetting, og deretter 1 gang hvert år eller oftere hvis klinisk indisert. Preparatet er ikke egnet som postkoitalt prevensjonsmiddel. Patologiske tilstander i endometriet må utelukkes før innsetting og hos kvinner med Mirena som får blødningsforstyrrelser etter påbegynt substitusjonsbehandling med østrogen. Ved uregelmessige blødninger under langtidsbehandling bør egnede diagnostiske tiltak utføres. Graviditet bør utelukkes dersom menstruasjon ikke inntreffer innen 6 uker etter sist påbegynte menstruasjon. Graviditetstest behøver ikke gjentas dersom ikke andre symptomer tyder på graviditet. Infeksjon: Gynekologiske eller kirurgiske inngrep, inkl. innsetting av livmorinnlegg, kan gi alvorlig infeksjon eller sepsis (inkl. sepsis forårsaket av streptokokkgruppe A), selv om dette er svært sjeldent. Livmorinnlegget må fjernes ved tilbakevendende endometritt eller bekkeninfeksjoner eller dersom en akutt infeksjon er alvorlig eller ikke lar seg behandle innen få dager. Bakteriologiske undersøkelser må utføres og oppfølging anbefales, selv ved milde infeksjonssymptomer. Symptomer på delvis eller fullstendig utstøting kan være blødninger (inkl. økt blødning) eller smerter. Utstøting: Insidensen er <4%. Symptomer på delvis​/​fullstendig utstøting kan omfatte blødninger​/​smerter. Utstøting kan skje uten at kvinnen merker det og gi redusert​/​manglende effekt. Da innlegget ofte reduserer menstruasjonsblødningen, kan økt blødningsmengde være tegn på utstøting. Økt risiko for utstøting ved tidligere kraftige menstruasjonsblødninger (inkl. når innlegget brukes til behandling av kraftig menstruasjonsblødning) og ved større BMI enn normalt på tidspunktet for innsetting (risikoen øker gradvis med økende BMI). Kvinnen bør instrueres om mulige tegn på utstøting og i hvordan trådene skal kontrolleres, og rådes til å kontakte helsepersonell dersom hun ikke finner trådene. Barriereprevensjon (f.eks. kondom) bør brukes inntil plasseringen av innlegget er bekreftet. Et delvis utstøtt innlegg skal tas ut. Nytt innlegg kan settes inn samtidig som det andre tas ut, dersom graviditet er utelukket. Uttakstråder: Partner kan kjenne uttakstråder ved samleie. Dersom disse ikke er synlige i livmorhalsen, må graviditet utelukkes. Dersom graviditet er utelukket kan trådene vanligvis lokaliseres ved forsiktig undersøkelse med egnet instrument. Dersom de ikke kan lokaliseres bør mulig utstøting​/​perforasjon vurderes. Ultralydundersøkelse kan brukes for å lokalisere innlegget. Røntgenundersøkelse kan benyttes dersom ultralyd ikke kan utføres eller ikke er vellykket. Perforasjon: Perforasjon​/​penetrering av livmor​/​livmorhals kan skje, særlig under innsetting, selv om dette kanskje ikke oppdages før senere. Dette kan redusere effekten. Slike innlegg må tas ut, og kirurgi kan være nødvendig. Amming ved innsetting og innsetting <36 uker etter fødsel gir økt risiko for perforasjon. Risiko kan også være økt ved fiksert retrovertert uterus. Kreft/cyster: Risikoen for brystkreft ved bruk av p-piller med kun progestogen er sannsynligvis tilsv. som ved bruk av kombinasjons-p-piller (noe økt relativ risiko: 1,24). Bevisene er imidlertid basert på en mindre populasjon, og er derfor ikke så tydelige som for kombinasjons-p-piller. Tilgjengelige data for Mirena viser at risiko for brystkreft hos premenopausale kvinner <50 år ikke er økt, men dataene er ikke tilstrekkelige for å bekrefte eller avkrefte risiko ved beskyttelse mot endometriehyperplasi ved substitusjonsbehandling med østrogen. Risiko for brystkreft er økt hos postmenopausale kvinner som bruker peroral eller transdermal hormonsubstitusjonsbehandling. Risikoen er høyere ved kombinert østrogen-progestogenbehandling enn ved substitusjonsbehandling med østrogen alene. Iblant forsinkes follikkelatresien og follikkelutviklingen fortsetter. Disse forstørrede folliklene kan ikke skilles klinisk fra cyster på eggstokkene. Cyster på eggstokkene er sett hos ca. 7%. De fleste folliklene er asymptomatiske, men noen kan gi underlivssmerter eller dyspareuni. De fleste cystene på eggstokkene forsvinner spontant i løpet av 2-3 måneder, hvis ikke anbefales fortsatte ultralydundersøkelser og andre diagnostiske​/​terapeutiske tiltak. I sjeldne tilfeller kan kirurgisk inngrep være nødvendig. Ektopisk graviditet: Økt risiko ved tidligere ektopisk graviditet, tidligere kirurgiske inngrep i egglederne​/​bekkeninfeksjoner. Ektopisk graviditet bør vurderes ved underlivssmerter, særlig hvis menstruasjoner uteblir eller kvinner med amenoré får blødninger. Antall ektopiske graviditeter hos brukere er ca. 0,1% pr. år, sammenlignet med 0,3-0,5% pr. år uten bruk av prevensjon, men ved graviditet med innlegget in situ er imidlertid relativ sannsynlighet for ektopisk graviditet økt. Psykiske lidelser: Nedstemthet og depresjon kan forekomme (inkl. alvorlige tilfeller). Kvinner bør rådes til å kontakte helsepersonell ved humørendringer og depressive symptomer, selv kort tid etter behandlingsoppstart.